Finn oversikt over kommende gudstjenester her.

Fra kirkens begynnelse har kirken over hele verden samlet seg til gudstjeneste på den jødiske ukens første dag, som vi kaller søndagen. Det var på denne dagen at Jesus sto opp fra graven, og en ny tid i historien begynte. Etter jødisk kalender har uken 7 dager. Den syvende dagen er hvildedag, sabbat, og faller på det vi kaller lørdag. Den kristne kalenderen har videreført syvdagers uke og markerer dagen etter jødenes siste dag som sin helligdag. Denne dagen blir altså både den første dagen i en ny uke, og en åttende dag i den jødiske uken. Jødisk ukeforståelse kommer fra skapelsesmyten i 1. mosebok der Gud skaper verden på 6 dager og hviler på den syvende dagen. Når kirken legger til en åttende dag, sier den at vi lever i Guds nyskapelse av verden. Derfor har tallet åtte blitt et symbolsk tall som viser til at kirken ble til på den åttende dagen og lever i historiens åttende dag. Inngangen til den åttende dagen er dåpen. Derfor er mange døpefonter og kirker åttekantede. Og derfor feirer alle kirkesamfunn gudstjeneste på søndag over hele verden.

Gudstjenestene i Den norske kirke er liturgiske. Liturgi er et gresk ord som betyr "folkets offentlige arbeid". Liturgi og gudstjeneste er altså noe vi gjør sammen. Gudstjenesten er kirkens viktigste samlingspunkt og uttrykk. Alt som skjer har sin orden og betydning. Der uttrykker menigheten kirkens tro og henvender seg til sin Gud. Der samles de døpte, der døpes nye, der leses og tolkes evangeliet om Jesus, der deles brød og vin i nattverden og fra gudstjenesten sendes alle døpte ut i verden for å gjøre tjeneste for verden. Gudstjenesten slekter på et skuespill, en lek eller en dans. Noen har spesielle roller i gudstjenesten og det foregår vekselsang og bevegelse mellom de ulike aktørene. Gudstjenesten har også en dramaturgi der det som skjer skjer i en bestemt rekkefølge og følger en utvikling. Det er en samlingsdel, to hoveddeler med utvikling mot et høydepunkt, og en avslutning der alle blir sendt ut i verden igjen. Som i skuespill og lek, blir det i gudstjenesten skapt en egen virkelighet innenfor liturgiens rom. Slik kan liturgien gjøre oss i stand til å forstå det som egentlig ikke er til å forstå. Den hjelper oss til å tolke og forholde oss til Guds nærvær, oss selv, hverandre og troens mysterier. Gudstjenestens liturgi uttrykker kirkens tro på og tilbedelse av den treenige Gud. I gudstjenesten lever vi dette med kroppen vår, vi nærmer oss Gud og troens innhold gjennom lekens språk. Som individ kan vi tre inn i og ut av leken, og leken bæres av fellesskapet. Gudstjenesten bruker ikke bare verbalspråket, men også symboler, symbolhandlinger, bevegelse, arkitektur og musikk for å uttrykke det som skjer. 

Gudstjenestene følger også kirkeåret. I løpet av et år, fra første søndag i advent, leses en rekke tekter som forteller om Jesu liv, verdenhistorien og kirkehistorien. De kristen høytidene og merkedagene markeres med egen gudstjenester, og gudstjenestene blir farget av de ulike fasene i kirkeåret. Kirkeåret veksler mellom fastetid, høytid og veksttid/hverdag. Og de ulike tidene har egne liturgiske farger. Den rike salmeskatten vi har i Den norske kirke er også med på å uttrykke kirkeårets flere faser og menneskelivets bredde.

Slik ser en gudstjeneste ut:

Samling

3 klokkeslag

Preludium med prosesjon

Nådehilsen

Samlingsbønn

Bønnerop, Kyrie

Lovsang, Gloria

Dagens bønn

Ordet

Lesning fra det gamle og det nye testamenetet

Hallelujavers

Evangelielesning

Hallelujavers

Preken

Trosbekjennelse

Syndsbekjennelse

Forbønn

Nattverd

Innledende bønner og innstiftelsesord

Sanctus

Fadervår

Agnus Dei

Selve måltidet

Sendelse

Velsignelse

3x3 klokkeslag

Postludium med resesjon

Innimellom disse faste ledden kommer det salmer som passer med dagens tema.

Hvis det er dåp, skjer det rett etter samlingsdelen.

Foto: Rutt-Karin Engzelius